Med «Arde Oslo», eller «Oslo brenner», satte den bolivianske poeten og artisten Xavier Valverde lyrisk fyr på sin nye hjemby Oslo i 2020. Debuten bygget på en tidligere utgitt diktsamling, og hans dype bolivianske viseverden bygges ut med kvartett når han spiller i Kubaparken.
Dette er musikk å lytte til, og grunntonen i tekster og musikk er høyst forståelig selv for den som ikke forstår spansk.
dagsavisen.no / Kultur / Oslo
Con "Arde Oslo", el poeta y artista boliviano Xavier Valverde
prendió fuego líricamente a su nueva ciudad natal, Oslo, en 2020. El debut se
basó en una selección de poemas publicados anteriormente. Su profundo mundo influenciado por raíces que nacen en Bolivia es ampliado con un cuarteto cuando toca en diferentes escenarios como el de Kubaparken.
Esta es música para escuchar y disfrutar, muy comprensible incluso para aquellos que no entienden español.
Tú sabes
Que mi amor por ti está en la lluvia,
Lluvia que es ternera recién nacida
Con humedad
helecho y cardo
Con la noche cogiéndome la espalda,
prendo el último cigarrillo
y pienso en el amor.
Lo veo dejando caer su última gota de esperma sobre una anfetamina,
procreándose a sí mismo
minucioso
MAL PERDEDOR
Valdemar
dulce
Valdemar
llueves
brotas
vienes
tocas
rozas
pieles
besas
bocas
piensas
duermes
sueñas
pocas
damas
tiernas
hembras
locas
GI MEG TRE DRINKKER
Slik at sinnet mitt smuldrer
Slik at jeg kan knuse bankhvelvene hvor prestene legger almissene sine
Slik at de glemte kvinnene fra Ciudad Juarez kan danse på bordet
Slik at jeg kan sløse bort tiden som alltid blir sløst bort
slik at alle transnasjonale selskapene gir tilbake jorda til folket
slik at jeg kan være stolt av de gode karakterene til barna jeg aldri fikk
slik at jeg kan lufte klesskapene fulle lik
slik at jeg kan fortelle naboen min at jeg vil ta selvmord senere, så han kan gi meg en klem
slik at jeg kan sove og våkne
slik at jeg kan knekke blyantspissen på hovedpulsåren din
slik at cocabladene blir utlevert til landene i nord
slik at jeg kan høre klutens klagesang når den tørker glasset
slik at freden fra leppene mine råtner
slik at frykten jeg går med om kvelden snubler i trappene og faller
slik at sjakkebrettene mine møter de store bølgene i Mancora
slik at jeg aldri slutter å røyke
slik at jeg kan kaste opp i stillhet
slik at jeg komme løs fra laknene som svetter
(slik at jeg ikke godtar fortidens pålagte vilkår)
slik at prosjektilene fra denne verdenen aldri treffer mitt barns bryst
slik at dritttalen om fred krøller seg inn i håret mitt
og slik at jeg får rabies som hundene
Último día, agosto 2016
No mentiré:
Reavivaré mi pequeño corazón,
y pondré a circular los veleros de infamia que navegan mi sangre.
Al atardecer,
comeré las costras de las mentiras
que caen de mis rodillas.
Guardare lo innecesario,
y gemiré.